Da er det klart drømmejobben er å fylle de gamle industribygningene ved Andelva med kunst og kultur, og lage landets viktigste arena for samtidskunst.
Da Maria Veie Sandvik skrev søknaden til stillingen som prosjektleder tok hun turen til Eidsvollsbygningen for første gang. Hun ble umiddelbart betatt av området, med Andelva, de gamle industribygningene i teglstein, Riksbygningen og Festiviteten. Det var full klaff. På alle måter. Hun fikk jobben, og 4. august hadde hun sin første arbeidsdag på Eidsvoll Verk.
- Dette er drømmejobben! Jeg får jobbe med kunst og kunstformidling, og samtidig koblet inn interessen for gamle bygninger og historie. Det å være i Eidsvoll, samarbeide med Eidsvoll 1814 og være med å bygge opp en helt ny kunstinstitusjon er fantastisk, stråler Maria, som får kontor på traktorstallen.
Hun er kunsthistoriker fra Universitetet i Oslo og kurator. Hun har drevet Galleri Maria Veie i Oslo, og har vært ansvarlig for utstillingsprosjekter i blant annet New York, Hong Kong (som første nordiske gallerist), Paris og Berlin, hvor hun også har bodd de siste årene. Hun har vært leder av studentparlamentet, og på 1990-tallet sto hun på lista til Miljøpartiet De Grønne.

kvalitet alltid viktig

Veie Sandvik har fire år på seg til å fylle de vel 1.800 kvadratmeterne i den gamle kraftstasjonen Mago B og traktorstallen ved Eidsvollsbygningen med musikk, scene- og bildekunst. I planene ligger også residensmuligheter, slik at norske og utenlandske kunstnere i perioder kan bo og arbeide på stedet. Men foreløpig er de rustikke bygningene ganske så vidåpne for Marias skaperkraft.
- Visjonen er å gjøre dette til landets viktigste produksjon- og visningsarena for samtidskunst. Samtidig skal vi også ha fokus på stedet som et flerbrukshus for kunst og kultur, men hvert enkelt prosjekt må ha kvalitet, fastslår hun, og drømmer om at landets første avlegger til musikkfestivalen Sonar med hovedsete i Barcelona blir på Eidsvoll.
Prosjektet er et samarbeid mellom Eidsvoll kommune, Akershus fylkeskommune og Mathiesen Eidsvoll Værk som eier bygningene. Fylket går inn med 750.000 kroner hvert år i en fireårsperiode, mens Eidsvoll spytter i 500.000 per år over like lang tid. Utstillingsvirksomheten skal være forankret i menneskerettigheter, demokrati og ytringsfrihet.

OPPVOKST I HÅNDBALLBYGDA

Maria ble født i Oslo, men vokste opp i håndballbygda Skogn i Trøndelag.
- Jeg har hatt min dose med håndball, sier hun, på en måte som etterlater et inntrykk av at det ikke var udelt positivt.
- I oppveksten er det lurt å bli med på aktiviteten de fleste er med på. Håndballen har gjort at jeg ble mer folkelig, og det tror jeg ikke gjorde noe. Etter hvert skjønte jeg at jeg likte bedre å bevege meg til musikk og gikk på danselinja på videregående, forteller hun.
En skade stoppet et yrkesliv innen dansen, dermed åpnet det seg en karrierevei inn til andre sider av kunsten.
- Kan du utdype hva du legger i samtidskunst?
- Jeg tenker ikke bare på at kunsten er laget nå for tida. Det er også en betegnelse på at det kunsten handler om, selve ideen bak verket, er enda viktigere enn hvordan verket er laget. Hvis jeg ser en utstilling der det virker som kunstneren ikke har vært ærlig nok med egen idé, eller mangler en idé, må det jobbes mer i verkstedet.

motstand er bra

Sjøl gikk hun på sin første samtidsutstilling da hun flyttet til Oslo i 1996.
- Jeg er slett ikke flasket opp på sær samtidskunst, og på Høstutstillingen så jeg noen baller i et rom som jeg ikke skjønte all verden av. Følelsen av å ikke forstå kan jeg fortsatt ha, og jeg synes vi skal ønske velkommen at vi ikke skjønner alt med en gang. Litt motstand tvinger oss til å tenke nytt. Jeg er opptatt av å jobbe på en måte som skaper interesse og engasjement uansett hva folk vet om et verk eller uttrykk, og andres mening er like legitim som min, sier hun.
De store bygningene idyllisk plassert langs Andelva gir muligheter for varierte utstillinger. Maria er særdeles begeistret for de høye og vide portene til Mago B.
- Det er nesten ingen rom bortsett fra kirker som kan benyttes til utstillinger med store skulpturer og tredimensjonale verk. Her kan verkene fraktes rett inn på bakkeplan. Det er mange tekniske forhold som gjør dette stedet verdifullt.

BLI KJENT MED BYGDA

Hun vil invitere til allmøter for å bli kjent med folk og lokale bedrifter hun kan samarbeide med. Om hun gjør eidsvolling av seg er mer usikkert.
- Jeg drømmer om balkong og utsikt til vann, og finner jeg et slikt sted skal jeg vurdere flytting, smiler hun, før det blir klart at det er langt mer som holder igjen.
- Jeg bor i samme gate som søsteren og nevøen min, og siden jeg ikke har egne barn er nærheten til små slektninger viktig for meg.
Maria er glad i musikk og går ofte på konserter. Sist helg var hun i Nidarosdomen og hørte på Ketil Bjørnstads siste verk, og denne helga er det Øyafestivalen. Favoritten er elektronisk musikk, spesielt tysk tekno. Og hun elsker fortsatt å danse, og smetter gjerne innom en av hovedstadens klubber for en times «danceout». Og selvsagt går hun på utstillinger, men det hun bruker aller mest tid på når hun har fri er mennesker.
- Som tenåring satt jeg en del for meg sjøl, men jeg blir mer og mer sosial med åra. Folk er veldig viktig for meg, familie og venner. Og jeg liker å være med forskjellige typer mennesker.

NÆR DØDEN

Sommeren 2007 fikk Maria konstatert livmorkreft. En svulst som ikke kunne opereres holdt på å ta live av henne i en alder av 29 år. Stråling og cellegift tok til slutt knekken på sykdommen, men da begynte kampen for en meningsfull tilværelse. Hun ble tilbudt uføretrygd, men det var ikke det Maria hadde sett for seg etter sitt livs seier.
- Det ble veldig viktig for meg å skape noe, og jeg startet mitt eget galleri i Oslo. Jeg er så glad jeg hadde støtte fra familie og venner da jeg gikk løs på det monstrøse prosjektet året etter at jeg holdt på å dø. Det kunne blitt det siste jeg gjorde. Det ble tøft, men jeg angrer ikke, konstaterer hun, som er veldig engasjert i at unge uføre får muligheten til å komme tilbake til en meningsfull hverdag.
- Det handler ikke om å komme seg opp om morgenen og det er flott at staten tar vare på folk så man ikke sulter, men alle må ha en plass de hører til og kan skape noe, ellers blir det hustrig, for å bruke et trønderuttrykk.
- Hva har erfaringen med en livstruende sykdom gjort med deg?
- Det har prega meg, ikke på den måten at jeg takker gud for at jeg endelig skjønte hvor viktig livet er, men jeg tror veldig på det å være med på noe man brenner for og helsegevinsten i det. Jeg tok kanskje litt for store sjanser, men jeg er glad for at jeg satset i stedet for å safe. Du vet aldri hvor lenge du lever, og for meg er det viktig å drive på med noe jeg gløder for.
Da er Maria sannelig på rett plass, når intet mindre enn et kulturelt fyrtårn med internasjonale ambisjoner skal skapes i grunnlovsbygda trengs det både glød og gjennomføringsevne. Det har allerede blitt jobbet i mange år med å få innhold i de ærverdige bygningene som er nærmeste nabo til Eidsvollsbygningen. Siste forsøk var et galleri for Arne Ekelands kunst som kollapset ikke langt fra målstreken, og som styreleder Sonja Sjøli fastslo på pressepresentasjonen «Vi må lykkes!».
- Jeg er veldig ydmyk og stolt over å ha fått denne oppgaven. Det er fantastisk å skulle bruke erfaringene mine til å utvikle en solid institusjon som folk i Eidsvoll kan være stolt av - og sikkert av og til også provosert av. Jeg har støtte fra et utrolig bra sammensatt styre. Vi skal løfte i lag, og det gleder jeg meg veldig til, sier Maria Veie Sandvik med et stort smil.
Det er ikke det minste vanskelig å tro henne.

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.