- Regjeringen, og til en viss grad nasjonale medier, har framstilt dette som en Hedmark-sak. Men Hedmark har på mange måter tapt den kampen i store områder, og det som skjer nå hvis dette får eskalere er at Akershus havner i det samme. Dette er ingen ren Hedmark-sak ettersom vi som bor i randsona har like mange problemer her, sier Anders Klaseie.

I mange deler av landet mobiliseres det i disse dager til et fakkeltog i Oslo for en demokratisk ulveforvaltning. Dette i ly av at klima- og miljøminister Vidar Helgesen rett før jul gikk og ut stanset Stortingets vedtatte ulveforlik ved å redusere lisensfellingskvoten fra 47 til 15 ulver. Regjeringens håndtering av ulvesaken opprører mange, inkludert Eidsvoll senterparti-trioen Klaseie, Ole Randin Klokkerengen og ordfører John-Erik Vika.

PARADOKS

- Det er et paradoks at bygdefolk over hele landet nå er ute for å aksjonere for å få gjennomført Stortingets flertall. Det synes vi er litt spesielt, sier Klaseie, som gjennom sin jobb i Akershus bondelag er aktiv med å mobilisere til mandagens markering.

Fakkeltoget skal gå fra Stortinget til statsministerens kontor, for å overlevere et budskap rett til statsminister Erna Solberg.

- Vidar Helgesen og regjeringa må gjennomføre det vedtatte ulveforliket nå, før beitesesongen. Og det toget begynner å gå, for det er veldig vanskelig å jakte ulv etter at snøen har gått og utover sommeren, sier Klaseie.

FRYKTER VERRE BLODBAD

Eidsvoll er utenfor ulvesonen og Stortinget har vedtatt at hele kommunen skal være beiteprioritert område. Her skal det være mulig å høste ressurser på utmarka. Klaseie påpeker at mer ulv innenfor ulvesonen gjør at den må vandre ut, og om de ikke blir jaktet på nå i vinter vil noen av dem trolig havne i Eidsvoll.

- Da er det veldig stor sannsynlighet for at vi får det blodbadet som vi har hatt i Eidsvoll de siste åra, og kanskje enda verre til, sier han.

Som ordfører får John-Erik Vika henvendelser fra folk i Eidsvoll som hører om andre, eller selv har vært i kontakt med ulven.

- Vi leser veldig lite i lokalmediene om ulveproblematikk i Eidsvoll, og årsaken til det ligger faktisk i at forvaltninga og systemet for Eidsvoll kommunes del egentlig fungerer veldig bra. Problemet er at det øker på med press av ulv, og da øker også skadepotensialet, sier Vika, og legger til at forvaltninga ikke klarer å holde unna når trykket blir for stort.

INGEN GARANTIER

Han får spørsmål fra folk som lurer på om det er trygt å slippe ungene ut. Som ordfører føler han at det er for risikabelt å svare ja.

- Jeg kan ikke garantere at det er trygt selv om statsstikken sier at ulven ikke tar folk. Den eneste måten å gi den tryggheten på er gjennom den riktige forvaltningen, og det er at vi ikke skal ha ulv her i Eidsvoll. Da må det gjøres noe med det, for hvis vi sier nei til ulv i Eidsvoll så holder ikke det hvis alle andre rundt trykker på med ulv fra sine områder. Denne sammenhengen er viktig, utdyper han.

Vika er også opptatt av tragediene for dem som har sau og mister dyr.

- Poenget må være at man må drive forvaltning når det er mulig å forvalte dyret. Og det er ikke mens dyret gjør den største skaden. Erfaring viser at skaden kommer, men vi kan ikke vente til skaden har skjedd, for da er det nesten tilfeldigheter om man får tatt det dyret. De vandrer over noen vanvittige strekninger og da må vi forvalte også utenfor Eidsvolls grenser, sier ordføreren.

MANGE LOKALE TIL FAKKELTOG

Tirsdag 31. januar skal Stortinget nok en gang diskutere forvaltning av ulv. Til fakkeltoget, som går av stabelen dagen i forvegen, venter trioen at Eidsvoll vil bli sterkt representert i Oslos gater.

- Jeg reiser på vegne av vår kommune fordi dette er en stor sak for Eidsvoll og ikke minst landbruket og dem som bruker naturen vår, sier Vika.

Klaseie forteller at det ikke bare er sauebønder, men også jegermiljø, grunneiere og skogmiljø har meldt sin ankomst.

- Eidsvoll Skog Jeger og Fiskerforening setter opp busser. Vi som er en togkommune har også en stor delegasjon som reiser på den måten, sier Klaseie.

Han liker ikke begrepet ulvemotstander.

- Jeg er selv ingen ulvemotstander, jeg mener det fint går an å ha ulv i verden slik det er. Men i Norge har vi spredt bosetning og vi har et landbruk som utnytter ressurser i utmarka. Jeg tror til og med at også de som er veldig for ulv i Norge vet at det ikke går an å kombinere beitebruk og ulv. Og så lenge vi har et stortingsflertall som har bestemt at vi skal ha beite så må den ulven forvaltes herover. Det er stor forskjell på å mene det og å bli framstilt som en som er imot arten ulv, utdyper han.

ENTEN ELLER

Ole Randin Klokkerengen synes det er mange usaklige argumenter i begge retninger mellom dem som er for og mot ulv.

- Men det at det uansett sitter folk med besetningen og som virkelig blir psykisk plaget av dette, det er fakta. Du får beskjed om å bare passe på sauene dine, men hvordan skal du klare det på en beitenæring hvor det går ei søye her og ei søye der? En ting er at du ikke greier det med menneskelige ressurser, men heller ikke økonomisk. Enten skal du ha ulv eller så skal du ha beitenæring, sier han.

LES OGSÅ: 35 voksne sauer og 138 lam tatt av rovdyr

LES OGSÅ: Med lidenskap for pensjonerte traktorer

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.